Veileder til integreringsloven
Kapittel 4.
Integreringsloven kapittel 3 handler om kommunens plikter overfor personer som bor i mottak. Tiltak i mottak inkluderer opplæring i mottak (§ 5), kompetansekartlegging før bosetting (§ 6), og andre integreringsfremmende tiltak (§ 7).
I dette kapitlet kan du lese mer om opplæring i mottak og om andre integreringsfremmende tiltak. Bestemmelsen om kompetansekartlegging i mottak i integreringsloven § 6 er beskrevet i veilederens kapittel 5.
Reglene om opplæring i mottak står i integreringsloven § 5. Asylsøkere som bor i mottak og som er over 18 år, har som hovedregel plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Opplæring i mottak er støtter opp om lovens formål om å legge til rette for at asylsøkere tidlig får kjennskap til norsk språk og samfunnsliv.
Målgruppen for opplæring mottak står definert i integreringsloven § 5. Målgruppen for opplæringen er asylsøkere over 18 år som bor i mottak, men med disse unntakene:
For asylsøkere som er i målgruppen for kollektiv beskyttelse gjelder det egne regler. Du kan lese mer om de midlertidige reglene i veilederens kapittel 8.
Plikten til opplæring i mottak gjelder ikke hvis søknaden om beskyttelse blir innvilget, eller hvis personen får innvilget en annen oppholdstillatelse i Norge. Da regnes ikke personen som asylsøker lenger og faller derfor ikke inn under målgruppen for denne ordningen. Avhengig av hvilken oppholdstillatelse asylsøkeren får innvilget, kan deltakeren få rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap mens hen fremdeles bor i mottak, etter integreringsloven § 26. Du kan lese mer om når rett, plikt eller begge inntrer etter de alminnelige reglene i kapittel 7. Det gjelder egne regler for personer som får innvilget kollektiv beskyttelse. Dette kan du lese mer om i veilederens kapittel 8.
Det er asylsøkere som var over 18 år på tidspunktet for registrering i mottak, som er i målgruppen for opplæring i mottak. Det er ingen øvre aldersgrense for plikt til opplæring i mottak (se brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet datert 22. januar 2025).
Det er kommunen der asylmottaket ligger (vertskommunen) som har plikt til å sørge for opplæring til asylsøkere som er i målgruppen. Vertskommunen skal gi tilbud om opplæring så snart som mulig etter at asylsøkeren er registrert av Utlendingsdirektoratet i et mottak i kommunen. Dette betyr at vertskommunen skal ta initiativ til å sette i gang opplæringen. Vertskommunen kan ta hensyn til når det er praktisk og fornuftig å starte opplæringen, særlig med tanke på andre prosesser asylsøkeren skal gjennom i den innledende asylfasen. Det er ikke krav om at asylsøkeren har gjennomført helseundersøkelse, asylintervju eller utvidet registrering før hen starter med opplæringen. Det skal legges vekt på at asylsøkeren bør komme tidlig i gang med opplæringen.
Asylsøkers plikt til å delta i opplæringen inntrer idet vertskommunen tilbyr opplæring.
Asylsøkers plikt til å delta i opplæringen følger direkte av loven. Den enkelte asylsøker trenger derfor ikke å søke om opplæring i mottak, og vertskommunen skal ikke fatte enkeltvedtak om deltakelse i opplæringen.
De som er i målgruppen for opplæring i mottak har en plikt, men ikke en rett, til å delta i opplæringen. Selv om asylsøkeren bare har plikt og ikke rett etter loven, er opplæringen gratis for den enkelte. Vertskommunen mottar tilskudd fra IMDi som skal dekke utgifter til opplæring i mottak.
Innholdet i opplæringen i norsk er nærmere beskrevet i integreringsforskriften § 1. Opplæringen skal følge forskrift om læreplan i norsk for voksne innvandrere. Plikten til opplæring i norsk omfatter 175 timer. Du kan lese mer om innholdet og omfanget av opplæringen i norsk i kapittel 7.
Innholdet i opplæringen i samfunnskunnskap er nærmere beskrevet i integreringsforskriften § 2 og skal følge forskrift om læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Asylsøkeren har plikt til å delta i 25 timer opplæring. Opplæringen skal gis på et språk deltakeren forstår, se integreringsloven § 33 første ledd. Gjennomførte timer opplæring i samfunnskunnskap i mottak regnes som gjennomførte timer opplæring i samfunnskunnskap etter integreringsloven § 33 første ledd. Du kan lese mer om innholdet og omfanget av opplæringen i samfunnskunnskap i kapittel 7.
Asylsøkeren kan søke om fritak fra opplæring i mottak, se integreringsforskriften §1 og § 2. Avgjørelsen om fritak er et enkeltvedtak. Det er mulig å klage på vedtaket, se integreringsloven § 47.
Kommunen kan gi fritak fra plikten til opplæring dersom særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det, se integreringsforskriften § 25. Vurderingen av hva som skal til for å gi fritak, er lik for asylsøkere og øvrige deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Du kan lese mer om fritak fra opplæring i kapittel 7.
Kommunen kan også gi fritak fra norskopplæringen dersom asylsøkeren går i grunnskole eller videregående opplæring etter opplæringsloven, se integreringsforskriften § 1 tredje ledd.
Vertskommuner for mottak kan tilby standardiserte elementer fra introduksjonsprogrammet og andre integreringsfremmende tiltak til personer som bor i mottak og som har fått en oppholdstillatelse som nevnt i integreringsloven § 9. Du kan lese mer om § 9 i veilederens kapittel 6. Dette kan bidra til en mer smidig overgang til introduksjonsprogrammet i bosettingskommunen. Det vil også motvirke passivitet, og bidra til tidlig oppstart av kvalifiseringen.
Vertskommunen har ingen plikt til å tilby integreringsfremmende tiltak etter § 7. Vertskommunen må selv finansiere tiltakene. En måte å gi integreringsfremmende tiltak på, er å åpne for at mottaksbeboere kan delta på ulike tiltak for øvrige innvandrere i kommunen, for eksempel at mottaksbeboere kan delta på kurs og aktiviteter som arrangeres for deltakere i introduksjonsprogram.
Flere eksempler på andre integreringsfremmende tiltak er:
Les mer om integreringsfremmende tiltak og e-læringskurs på Fagressursen.