Veileder til integreringsloven
Kapittel 5.
Kompetansekartlegging og karriereveiledning er verktøy som skal bidra til at introduksjonsprogrammet tilpasses den enkelte deltakeren. Reglene om dette står flere steder i loven, men de viktigste reglene finner du i integreringsloven § 6, § 10 og § 11. Her finner du regler om blant annet når kartleggingen og veiledningen skal skje, hvem som skal få det, hva den skal inneholde og hvem som har ansvaret for at den blir gjennomført.
Kompetansekartlegging skal både bidra til bosetting i en kommune med relevant tilbud om arbeid eller utdanning, og til at introduksjonsprogrammet tilpasses den enkeltes behov. Kommunen skal bruke kompetansekartleggingen og karriereveiledningen når kommunen og deltaker skal komme fram til et hensiktsmessig sluttmål for den enkeltes introduksjonsprogram i utarbeidelsen av integreringsplanen. Egne regler gjelder for personer som får innvilget kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34. Dette kan du lese mer om i veilederens kapittel 8.
Kompetansekartlegging kan skje både før og etter bosetting i en kommune, men alle deltakere må være kompetansekartlagte før kommunen fatter vedtak om introduksjonsprogram (Prop.89 L (2019-2020) punkt 8.2.4).
Etter integreringsloven § 12 skal kommunen fatte vedtak om introduksjonsprogram senest innen tre måneder etter bosetting eller etter at krav om program fremsettes. Siden vedtak om introduksjonsprogram blant annet skal bygge på gjennomført kompetansekartlegging, betyr dette at kartleggingen også senest må være gjennomført innen tre måneder etter bosetting eller etter at krav om program er fremsatt.
Kartleggingen skal altså skje relativt tidlig. I de fleste tilfeller vil det derfor være nødvendig at kommunen bruker kvalifisert tolk ved gjennomføringen.
Kompetansekartlegging er både en rett og en plikt for den enkelte. Kompetansekartleggingen er videre et viktig grunnlag for karriereveiledningen.
IMDi har utarbeidet egne digitale verktøy for kompetansekartlegging, og IMDis digitale intervjuskjema for kompetansekartlegging skal benyttes. Du kan lese mer om hvordan kompetansekartleggingen skal gjennomføres i IMDis fagressurs for introduksjonsprogrammet.
Deltakerens utdanningsnivå er avgjørende for hvilket sluttmål kommunen skal sette for introduksjonsprogrammet. Deltakerens utdanningsnivå avgjør også hva som vil være maksimal varighet for deltakers program. Dette kan du lese mer om i kapittel 6.
Hvilket utdanningsnivå den enkelte har, er også bestemmende for hvilket norskmål kommunen skal sette. Norskopplæringens maksimale varighet bestemmes også av deltakers utdanningsnivå. Dette kan du lese mer om i kapittel 7. Det er derfor svært viktig at kommunen gjennomfører en grundig kartlegging av deltakerens medbrakte kompetanse.
De som skal kartlegges er fremtidige deltakere i introduksjonsprogrammet. Dette følger både av integreringsloven § 6 (kompetansekartlegging før bosetting) og § 10 (kompetansekartlegging etter bosetting). Personen må altså være i målgruppen for introduksjonsprogrammet etter integreringsloven for å ha rett og plikt til kompetansekartlegging. Du kan lese mer om målgruppen for introduksjonsprogram i kapittel 6.
Integreringsloven § 6 handler om kompetansekartlegging før bosetting. Personer som er i målgruppen for introduksjonsprogram og som bor i mottak, skal kartlegges før bosetting. Du kan lese mer om målgruppen for introduksjonsprogram i kapittel 6.
Formålet med å kartlegge personens kompetanse allerede før bosetting, er å kunne bosette personen i en kommune med relevant tilbud om arbeid eller utdanning. For eksempel vil det være viktig at personer som er aktuelle for videregående opplæring blir bosatt i en kommune med en videregående skole i nærheten. Et annet eksempel er å sørge for at personer med kompetanse innen særlige yrker blir bosatt et sted hvor de kan få relevant arbeid.
Kompetansekartleggingen før bosetting brukes som utgangspunkt for karriereveiledningen som skal gjennomføres etter bosetting. Se integreringsloven § 11. Det er derfor et poeng at kartleggingen ikke gjennomføres for lang tid før den enkelte blir bosatt. Kompetansekartleggingen bør gjennomføres i forbindelse med de øvrige delene av det bosettingsforberedende arbeidet. Som hovedregel bør kompetansekartleggingen derfor skje innen 14 dager etter at beboeren har fått innvilget oppholdstillatelse. Dette er den samme fristen som gjelder for gjennomføring av bosettingsforberedende samtale i mottak (Prop. 89 L (2019-2020) punkt 7.2.4.4).
Ved gjennomføring av kompetansekartlegging vil det være nødvendig med bruk av tolk dersom kommunen og deltakeren ikke kan kommunisere forsvarlig på et felles språk.
Det er vertskommunen for mottaket som er ansvarlig for å gjennomføre kompetansekartlegging før bosetting. Se integreringsloven § 6 første ledd.
IMDi har ansvar for å gjennomføre kompetansekartlegging av overføringsflyktninger før innreise til Norge. Se integreringsloven § 6 annet ledd. Overføringsflyktninger vil som hovedregel bli bosatt direkte i en kommune etter innreise til Norge. Overføringsflyktninger som har blitt kartlagt før innreise til Norge, skal ikke kompetansekartlegges på nytt når de er blitt bosatt i en kommune. Se integreringsloven § 10 første ledd. Bosettingskommunen har imidlertid mulighet til å kvalitetssikre kompetansekartleggingen av overføringsflyktninger etter at de kommer til kommunen. Ved behov kan bosettingskommunen gjøre justeringer i kartleggingen.
I noen tilfeller vil det ikke være mulig å kartlegge overføringsflyktninger før innreise til Norge. Disse skal da kartlegges etter ankomst. En overføringsflyktning som ikke er kartlagt før innreise og som må innom mottak før bosetting, skal kartlegges i mottak etter integreringsloven § 6. En overføringsflyktning som ikke er kartlagt før innreise og som blir bosatt direkte i en kommune skal kartlegges etter integreringsloven § 10.
Personer som ikke har blitt kartlagt før bosetting, skal kartlegges etter bosetting, se integreringsloven § 10. Kartlegging etter bosetting vil typisk være aktuelt for personer som kommer som familiegjenforente til en flyktning. Disse vil normalt ikke være innom et mottak først, men flytter direkte til kommunen der referansepersonen deres bor.
Det er bosettingskommunen som skal sørge for kompetansekartlegging etter bosetting. Se integreringsloven § 10 tredje ledd. I de tilfellene hvor kompetansekartlegging gjennomføres etter bosetting, bør dette skje i god tid før oppstart av introduksjonsprogram. I IMDis digitale verktøy for kompetansekartlegging er det derfor mulig å registrere kompetanseopplysninger i inntil tre måneder etter bosettingsdato. Denne avgrensningen henger sammen med kommunens frist til å fatte vedtak om introduksjonsprogram, som du kan lese mer om i kapittel 6. Du kan lese mer om IMDis digitale verktøy for kompetansekartlegging i IMDis fagressurs for introduksjonsprogrammet.
Personer som har gjennomført kompetansekartlegging før bosetting skal ikke kartlegges på nytt etter bosetting. Det er mulighet for å justere kartleggingen etter bosetting, hvis bosettingskommunen ser at det er behov for det.
Innholdet i kartleggingen er det samme uavhengig av når den skjer, og reguleres av integreringsloven § 10 andre ledd. Kartleggingen skal minst omfatte hvilke språkkunnskaper og hvilken utdanning, arbeidserfaring og annen relevant kompetanse personen har. Kartleggingen skal ikke bare omfatte formell utdanning og kompetanse, men også annen erfaring som kan være relevant. En person som for eksempel har lang erfaring fra barnepass eller andre omsorgsoppgaver, uten at dette har blitt ansett som arbeid, kan ha verdifull kompetanse som kan være relevant for å oppnå fagbrev innen barne- og ungdomsarbeid eller helse (Prop. 89. L (2019-2020) punkt 8.2.4).
Kartleggingen skal ikke gå inn på opplysninger som ikke er nødvendige for å oppnå formålet. I integreringsforskriften § 47 står det opplistet hvilke opplysninger som kan behandles i kompetansekartleggingen:
IMDi har utarbeidet en egen fagressurs for kompetansekartlegging.
Formelle godkjenninger av utdanning eller yrkeserfaring behandles ikke i integreringsregelverket. En god forståelse av deltakerens reelle kompetanse vil likevel være viktig med tanke på individuell tilpasning av introduksjonsprogrammet. I denne sammenheng er realkompetansevurdering et viktig verktøy. Realkompetansevurdering vil kunne gi voksne innvandrere med relevant yrkeserfaring mulighet til å dokumentere sin faglige bakgrunn. Dette igjen vil kunne bidra til en raskere vei til for eksempel fagbrev. Kommunen bør derfor alltid vurdere å gjennomføre realkompetansevurdering for denne gruppen i forbindelse med kompetansekartleggingen. Les mer om realkompetansevurdering hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (hkdir.no).
I andre tilfeller kan det bli aktuelt å vurdere om personen har generell studiekompetanse eller ikke. Den som utfører kartleggingen, skal ta utgangspunkt i listen om Generell studiekompetanse (GSU-listen) for å vurdere om personen oppfyller kravene til generell studiekompetanse. Du kan lese mer om GSU-listen i kapittel 6.
Karriereveiledningen skal bidra til at den enkelte kan ta informerte valg om arbeid og utdanning, og til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov. Karriereveiledning er regulert i integreringsloven § 11. Egne regler gjelder for personer som får innvilget kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34. Dette kan du lese mer om i kapittel 8.
Karriereveiledningen bør gjennomføres før vedtak om introduksjonsprogram fattes. I de fleste tilfeller vil det derfor være nødvendig at fylkeskommunen bruker kvalifisert tolk ved gjennomføringen av veiledningen.
IMDi har utarbeidet et eget digitalt verktøy for karriereveiledning som heter Karriereveileders notat. Du kan lese mer om Karriereveileders notat i IMDis fagressurs for introduksjonsprogrammet.
Karriereveiledningen skal bidra til at den enkelte kan ta informerte valg om arbeid og utdanning og til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov.
Det er fremtidige deltakere i introduksjonsprogrammet som skal ha karriereveiledning. Personen må altså være i målgruppen for introduksjonsprogram etter integreringsloven § 8 for å ha rett og plikt til karriereveiledning. Du kan lese mer om målgruppen for introduksjonsprogrammet i kapittel 6.
Fylkeskommunen har ansvar for gjennomføringen av karriereveiledningen, se integreringsloven § 11 tredje ledd. Fylkeskommunen skal gjennomføre karriereveiledningen etter kompetansekartleggingen.
Karriereveiledning bør skje før kommunen fatter vedtak om introduksjonsprogram, se integreringsloven § 11 første ledd. Tidlig veiledning er viktig for at karriereveiledningen skal ha den tiltenkte funksjonen ved valg av sluttmålet og planleggingen av introduksjonsprogrammet for den enkelte (Prop.89 L (2019-2020) under punkt 8.3.4). Dette betyr at veiledningen som hovedregel skal være gjennomført før det fattes vedtak om introduksjonsprogram, altså i god tid før det har gått tre måneder etter bosetting eller etter at krav om program er fremsatt. Bruken av ordet «bør» åpner for at karriereveiledningen kan gjennomføres på et senere tidspunkt dersom deltakeren har behov for det. Dette kan være tilfeller der deltakeren har lite utdanning og vil ha problemer med å dra nytte av karriereveiledning kort tid etter bosetting. Andre forhold som kan spille inn er den enkeltes helsesituasjon og omsorgsforpliktelser.
I tilfeller hvor karriereveiledning ikke er gjennomført innenfor tre måneder skal kommunen likevel sørge for integreringsplan, integreringskontrakt og oppstart av program innen fristen. Dette kan føre til at kommunen må revidere integreringsplanen etter at karriereveiledning er gjennomført. Fylkeskommunen kan vurdere å tilby deltakere etterfølgende karriereveiledning på et senere tidspunkt, og kommunen kan også innlemme karriereveiledning som en del av introduksjonsprogrammet. Det er ingen krav til slik etterfølgende veiledning i loven og slik veiledning vil derfor være frivillig både for deltaker, fylkeskommunen og kommunen.
Karriereveiledningen skal bygge på kompetansekartleggingen. Veiledningen bør ta utgangspunkt i den enkeltes alder, motivasjon og ønsker. I tillegg bør veiledningen gjenspeile regionale og lokale arbeidsmarkedsbehov (Prop. 89 L (2019-2020) punkt 8.3.4).
Karriereveiledningen må sette den enkelte deltaker i stand til å ta informerte valg og samtidig bidra til at kommunen får tilstrekkelig grunnlag til å planlegge introduksjonsprogrammet i samråd med deltakeren.
Karriereveiledningen skal ikke gå inn på opplysninger som ikke er nødvendige for å oppnå formålet. I integreringsforskriften § 47 står det listet opp hvilke opplysninger som kan behandles i karriereveiledningen:
Når karriereveiledningen er gjennomført, bør fylkeskommunens karriereveileder gi en anbefaling om arbeid eller utdanning for den enkelte deltaker. Se integreringsloven § 11 fjerde ledd.
Anbefalingen skal skje innenfor rammen av reglene om introduksjonsprogrammets sluttmål, varighet og innhold. Dette kan du lese mer om i kapittel 6. Dette betyr at den enkeltes ønsker for videre utdanning og arbeid bør synliggjøres. Det bør også gis en anbefaling om hvordan deltakeren kan komme så langt som mulig på veien mot dette målet, innenfor introduksjonsprogrammet (Prop. 89 L (2019-2020) punkt 8.3.4).
Det er viktig at kommunen og fylkeskommunen samarbeider slik at fylkeskommunens karriereveiledning og kommunens arbeid med introduksjonsprogrammet samkjøres. På denne måten vil man sikre at deltakerne får en helhetlig tjeneste.
Det er opp til fylkeskommunen selv å vurdere hvordan de vil organisere karriereveiledningen, hvilke metoder som brukes, og å sørge for at den som gjennomfører karriereveiledningen har tilstrekkelig kompetanse til å gjøre dette.