Veileder til integreringsloven
Kapittel 8.
Integreringsloven kapittel 6A inneholder de midlertidige reglene for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Dette er en midlertidig, kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina.
Kapitlet begynte å gjelde sommeren 2022 og har siden blitt endret flere ganger. Du finner en oversikt over de viktigste endringene som er gjort i veilederens kapittel 13. Her finner du også en tabell som viser forskjellene på de alminnelige og de midlertidige reglene.
De midlertidige bestemmelsene gjelder foreløpig til 1. juli 2026.
Det midlertidige regelverket er lagt tett opp til det ordinære regelverket, slik at regelverket blir så enkelt som mulig for kommunene å praktisere. Der integreringsloven kapittel 6A ikke har en særregel, gjelder de alminnelige reglene i loven.
Bestemmelsene i kapittel 6A utfylles av reglene i integreringsforskriften kapittel 8A.
Ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina ble innført den 10. juni 2022. Integreringsloven kapittel 6A gjelder for personer som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse fra og med 11. mars 2022.
De midlertidige reglene gjelder kun for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Dette betyr for eksempel at personer som er familiegjenforent med en person med kollektiv beskyttelse ikke vil falle inn under reglene i kapittel 6A. I stedet vil de alminnelige reglene gjelde for disse. Det samme gjelder ukrainske statsborgere med andre oppholdsgrunnlag i Norge enn kollektiv beskyttelse. For eksempel vil ukrainske statsborgere som får innvilget alminnelig asyl ha en oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28. Ukrainske statsborgere med opphold på grunn av arbeid vil ha oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 23 eller § 25.
Asylsøkere som er i målgruppen for ordningen med kollektiv beskyttelse, har ikke plikt til å delta i opplæring i mottak. Se integreringsloven § 37 a. Dette betyr at vertskommunen for mottak ikke har plikt til å sørge for opplæring til denne gruppen.
Personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 har ikke rett og plikt til kompetansekartlegging før bosetting. Se integreringsloven § 37 b. Det betyr at vertskommuner for mottak heller ikke har plikt til å kartlegge kompetansen til personer i denne gruppen som bor i mottak.
Personer med opphold etter utlendingsloven § 34 har en rett, men ikke en plikt, til å gjennomføre kompetansekartlegging etter bosetting i kommunen. Se integreringsloven § 37 b. Dette betyr at bosettingskommunen har plikt til å kartlegge kompetansen til personer som deltar i introduksjonsprogram etter de midlertidige reglene. Dersom personen deltar i introduksjonsprogram etter de midlertidige reglene i integreringsloven § 37 c, har personen også plikt til å gjennomføre kompetansekartlegging. Kartleggingen skal bidra til å avklare om deltaker er kvalifisert for tilgjengelige arbeidsplasser i kommunen, og til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov.
Kompetansekartleggingen skal skje i tråd med de alminnelige reglene i integreringsloven § 10. Du kan lese mer om kompetansekartlegging i veilederens kapittel 5.
Personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 har en rett, men ikke en plikt, til å gjennomføre karriereveiledning. Se integreringsloven § 37 b.
Karriereveiledningen skal skje i tråd med de alminnelige reglene i integreringsloven § 11. Du kan lese mer om karriereveiledning i veilederens kapittel 5. De midlertidige reglene gjør unntak fra integreringsloven § 11 fjerde ledd om at det bør gis en anbefaling om arbeid eller utdanning for den enkelte deltaker. Unntaket betyr at fylkeskommunen, etter gjennomført karriereveiledning, ikke trenger å gi i en slik anbefaling for personer med kollektiv beskyttelse.
Reglene om målgruppen til introduksjonsprogram for personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 finner du i integreringsloven § 37 c.
Integreringslovens alminnelige regler om målgruppen til introduksjonsprogram gjelder, med mindre kapittel 6A sier noe annet. Du kan lese mer om de alminnelige reglene for introduksjonsprogram i denne veilederens kapittel 6.
Reglene om målgruppen til integreringsloven § 37 c følger altså både av § 37 c og av § 8. For å være i målgruppen for rett til introduksjonsprogram etter integreringsloven kapittel 6A, må personen derfor:
Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til personer med opphold etter utlendingsloven § 34 som ikke er i målgruppen for program. Se integreringsloven § 8 tredje ledd. I praksis gjelder dette personer over 55 år og personer som er bosatt uten avtale med kommunen. Du kan lese mer om regelen i § 8 tredje ledd i kapittel 6.
Dersom kommunen velger å tilby program til personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 som ikke har rett til introduksjonsprogram skal hen ha introduksjonsprogram etter de midlertidige reglene i kapittel 6A, og ikke etter de alminnelige reglene. (Prop. 107 L (2021-2022) punkt 7.5.4 siste avsnitt)
Etter de midlertidige reglene har personer i målgruppen kun rett, og ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogram. Dette skiller seg fra integreringslovens alminnelige regler, hvor personer i målgruppen har både rett og plikt til å delta i program.
At personer med kollektiv beskyttelse kun har rett, og ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogram, betyr ikke at personen kan velge å motta økonomisk sosialhjelp i stedet for å delta i introduksjonsprogram (Prop 107 (2021-2022) punkt 7.5.1 og 11.5). Introduksjonsprogrammet med tilhørende introduksjonsstønad er en rettighet den enkelte kan benytte seg av. Ved søknad om økonomisk sosialhjelp vil NAV-kontoret derfor kunne avslå søknaden og henvise personen til å delta i introduksjonsprogrammet.
At denne gruppen kun har rett, og ikke plikt, til å delta i program betyr heller ikke at de står fritt til å velge hvilke deler av programmet de vil stille opp på. Deltakere vil altså være forpliktet til å møte opp på de planlagte aktivitetene, hvis de først har valgt å takke ja til program. Ved fravær som det ikke er gitt tillatelse til, skal kommunen derfor gjøre trekk i introduksjonsstønaden etter reglene i integreringsloven § 21 (Prop. 107 L (2021-2022) punkt 7.2.2). Du kan lese mer om reduksjon i introduksjonsstønad på grunn av fravær under punkt 6.8.2.2.1.
Reglene om når personer med kollektiv beskyttelse får rett til introduksjonsprogram følger av de alminnelige reglene. Dette betyr at personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 får rett til introduksjonsprogram fra bosetting i kommunen. Dette følger av integreringsloven § 12. Kommunen på sin side skal fatte vedtak om, og sørge for oppstart av, introduksjonsprogram så snart som mulig og senest innen tre måneder etter bosetting eller krav om program settes fram. Dette følger av integreringsloven § 8. Du kan lese mer om disse reglene i kapittel 6.
Selv om personer med kollektiv beskyttelse kun har rett, og ikke plikt, til å delta i program, har kommunen fortsatt en plikt til å ta initiativ til å sørge for tilbudet overfor den enkelte (Prop. 107 L (2021-2022) punkt 7.5.1). Kommunen skal treffe vedtak på vanlig måte for de som ønsker å benytte seg av retten til introduksjonsprogram, se kapittel 6.
(Se brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet datert 30.05.22)
En særregel i det midlertidige regelverket er at kommunen avslå krav om deltakelse i introduksjonsprogram for personer som:
Se integreringsloven § 37 c første ledd. Begrepet «fulltid» skal forstås på samme måte som «fulltid» i introduksjonsprogrammet, som er mellom 30 og 40 timer i uken.
Dette betyr at personer med kollektiv beskyttelse ikke kan velge å heller delta i introduksjonsprogram, dersom de allerede har jobb eller tilbud om jobb på tilnærmet fulltid.
Avslag på introduksjonsprogram får ikke konsekvenser for personens rett til norskopplæring. Se integreringsloven § 37 d. Du kan lese mer om norskopplæring etter midlertidig regelverk under punkt 8.6.
Etter det alminnelige regelverket vil en person som «avbryter» eller «avviser» deltakelse, miste retten til introduksjonsprogram. Se integreringsloven § 3. Du kan lese mer om avbrytelse og avvisning under punkt 9.2.
Etter de midlertidige reglene er det et unntak fra denne hovedregelen. Unntaket gjelder for personer som avviser eller avbryter introduksjonsprogrammet på grunn av arbeid. Se integreringsloven § 37 c femte ledd. Bestemmelsen gjelder to ulike tilfeller:
Dersom arbeidsforholdet i disse to tilfellene opphører, vil personen ha rett til introduksjonsprogram, selv om hen tidligere har avvist eller avbrutt programmet. Arbeidsforholdet kan ha opphørt fordi det var midlertidig eller på grunn av grunn av oppsigelse. Introduksjonsprogram kan også bli aktuelt dersom for eksempel stillingsprosenten går ned, uten at personen nødvendigvis står helt uten arbeid (Prop. 107 (2021-2022) s. 63).
En person som har avvist introduksjonsprogram på grunn av arbeid, vil ha rett til å starte opp i program, dersom arbeidsforholdet opphører.
En person som har avbrutt introduksjonsprogram, vil ha rett til å starte opp igjen i program, dersom arbeidsforholdet opphører.
Personer som starter opp igjen i introduksjonsprogram, fortsetter på det gamle programmet sitt. Kommunen bør likevel vurdere om avbruddet fører til at det bør gjøres endringer i innholdet i introduksjonsprogrammet, for eksempel hvis deltakeren har fått en arbeidserfaring som tilsier at arbeid i en annen bransje kan være aktuelt. Du kan lese mer om endring av integreringsplan og sluttmål i veilederens kapittel 6.
Det er kun arbeid i Norge som gir rett til å starte opp eller tre inn igjen i introduksjonsprogram. Arbeid utenfor Norge gir ikke slik rett. Arbeid for et utenlandsk selskap eller et nettbasert selskap regnes som arbeid i Norge, så lenge personen arbeider fra Norge. (Prop. 90 L (2022-2023) punkt 17.4 merknad til § 37 c femte ledd)
Fristen for å starte opp i, eller komme tilbake til et introduksjonsprogram, er to år fra bosetting i kommunen. Se integreringsloven § 8 første ledd siste punktum. Toårsfristen etter § 8 forlenges ikke av at en person for eksempel først har gått ut i arbeid og deretter ønsker å starte i introduksjonsprogram. Så lenge det er fattet vedtak om introduksjonsprogram innen fristen på to år fra første bosetting, kan selve gjennomføring av programmet likevel vare utover to år fra bosettingsdato.
Dersom deltaker har norskopplæring etter integreringsloven § 37 d som del av introduksjonsprogrammet, påvirkes ikke denne av at deltaker avbryter programmet for å gå ut i arbeid (Se brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet datert 24. april 2023). Norskopplæringen skal derfor fortsette, selv om introduksjonsprogrammet avbrytes fordi deltaker går ut i jobb. I slike tilfeller må kommunen fatte et eget vedtak om opplæring i norsk fra det tidspunktet introduksjonsprogrammet avbrytes dersom dette ikke er gjort allerede, og utarbeide en egen norskplan. Du kan lese mer om retten til norsk og norskplan etter § 37 d under punkt 8.6.
En særregel i det midlertidige regelverket er at kommunen skal avslutte introduksjonsprogrammet dersom en deltaker får jobb eller tilbud om jobb på tilnærmet fulltid. Bestemmelsen gjelder for deltakere som har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før, eller deltakere som har høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning som sluttmål for programmet. Se integreringsloven § 37 c andre ledd siste punktum. Du kan lese mer om hva som ligger i vilkåret «utdanning på videregående nivå eller høyere fra før» under punkt 6.4.2.2. Du kan også lese mer om sluttmål i veilederens kapittel 6.
Begrepet «fulltid» skal forstås på samme måte som «fulltid» i introduksjonsprogrammet, som er mellom 30 og 40 timer i uken. Bestemmelsen åpner ikke for skjønnsmessige vurderinger. Det vil si at programmet skal avsluttes, dersom personen går ut i jobb eller er kommet så langt i en ansettelsesprosess at hen har fått tilbud om jobb. Programmet skal avsluttes selv om jobben er i en annen bransje enn det som er oppgitt som deltakers sluttmål.
Bestemmelsen er basert på at den enkelte deltaker, på eget initiativ, informerer kommunen om et jobbtilbud eller eventuell arbeidsdeltakelse på tilnærmet fulltid. Dersom en deltaker forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller fortiet opplysninger, kan kommunen vedta at introduksjonsstønaden skal betales tilbake. ”Forsett” betyr at en person har gjort noe med vilje. ”Grovt uaktsom” betyr at en person har handlet svært klanderverdig. Se integreringsloven § 25 tredje ledd. Du kan lese mer om tilbakebetaling av introduksjonsstønad under punkt 6.8.4.
Dersom personen på et senere tidspunkt mister jobben, vil hen kunne ha rett til å starte opp igjen i introduksjonsprogrammet. Se integreringsloven § 37 c femte ledd. For å ha rett til å starte opp igjen i programmet, må det ha gått mindre enn 2 år siden personen ble bosatt i kommunen. Se integreringsloven § 8 første ledd.
I de alminnelige reglene kan introduksjonsprogram kun foregå på fulltid. Et introduksjonsprogram etter det midlertidige regelverket kan imidlertid foregå på deltid. Se integreringsloven § 37 c. Dette gjelder bare dersom kommunen ikke kan tilby program på fulltid på grunn av kapasitetsutfordringer. Se integreringsforskriften § 43i.
Reglene om varighet og sluttmål for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse er noe annerledes enn de alminnelige reglene. Integreringsloven § 37 c skiller mellom deltakere som har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før, og de som ikke har det.
Etter de alminnelige reglene vil man vurdere hvem som har «utdanning på videregående nivå eller høyere» utfra GSU-listen. For noen land kreves det etter GSU-listen at man har ett års høyere utdanning i tillegg til landets videregående utdannelse. For personer med midlertidig kollektiv beskyttelse gjelder det et unntak fra dette tilleggskravet. Personer med fullført videregående skole fra Ukraina regnes for å ha utdanning på videregående nivå etter integreringsloven, så lenge denne utdanningen står på GSU-listen. Dette gjelder altså selv om de ikke oppfyller GSU-listens tilleggskrav om et års høyere utdanning. Se integreringsforskriften § 43 a. Du kan lese mer om vurderingen av vilkåret «utdanning på videregående nivå eller høyere før» under punkt 6.4.2.2.
Dersom en person har fullført videregående skole fra Ukraina som ikke står på GSU-listen, vil dette ikke regnes som utdanning på videregående nivå eller høyere etter integreringsloven. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis en person har gjennomført videregående i okkuperte områder, og videregående utdannelse er utstedt av ikke-anerkjente myndigheter. Denne gruppen har altså ikke «utdanning på videregående nivå eller høyere» utfra GSU-listen, og skal som utgangspunkt ha varighet og sluttmål på samme måte som personer uten videregående utdannelse. Det kan i slike tilfeller være særlig relevant å gjennomføre en realkompetansevurdering for å klargjøre personens utdanningsnivå. Du kan lese mer om realkompetansevurdering i veilederens kapittel 6.
Personer med utdanning på videregående nivå eller høyere fra før, kan få introduksjonsprogram i inntil seks måneder. Målet er at den enkelte skal nå sitt sluttmål i løpet av programtiden. Programmet kan likevel forlenges med inntil seks måneder slik at maksimal varighet av programmet blir ett år. Du kan lese mer om vilkår for forlengelse av introduksjonsprogram under punkt 6.7.
Kommunen skal fastsette varigheten av programmet individuelt. Se integreringsloven § 37 c andre ledd.
Unntak gjelder for personer som:
Disse kan få introduksjonsprogram i inntil ett år. Programmet kan ikke forlenges, men gir kommunen mulighet til å planlegge for et program som kan vare i opptil ett år, uten å måtte vurdere forlengelse underveis. Se integreringsforskriften § 43d.
Målet er at den enkelte skal nå sitt sluttmål i løpet av ordinær tid. Programmet kan likevel forlenges med inntil seks måneder slik at maksimal varighet av programmet blir ett år. Du kan lese mer om vilkår for forlengelse av introduksjonsprogram under punkt 6.7.
For personer med utdanning på videregående nivå fra før skal sluttmålet for programmet være overgang til lønnet arbeid, høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning. Det er en forventning om at deltakere i introduksjonsprogram med utdanning på videregående nivå eller høyere fra før går raskt over i arbeid. Du kan lese mer om sluttmål om arbeid og om fastsettelse av det individuelle sluttmålet i veilederens kapittel 6.
Personer som ikke har utdanning på videregående nivå fra før skal ha introduksjonsprogram etter de alminnelige bestemmelsene i integreringsloven § 13 tredje eller fjerde ledd. Også for denne gruppen skilles det altså mellom personer over og under 25 år. Minstekravene til programmet følger av integreringsloven § 37 c også for denne gruppen. Du kan lese mer om de alminnelige bestemmelsene i integreringsloven § 13 tredje og fjerde ledd og om fastsettelse av det individuelle sluttmålet i veilederens kapittel 6.
I tabellen under finner du en oversikt over hvilke sluttmål en deltaker med kollektiv beskyttelse som hovedregel skal ha og maksimal programvarighet.
|
Deltaker |
Sluttmål (kapittel 6a) |
Varighet |
Forlengelse |
|
Utdanning på videregående nivå eller høyere fra før |
- arbeid - høyere utdanning / høyere yrkesfaglig utdanning |
- inntil seks måneder |
- inntil seks måneder |
|
Fullført videregående opplæring |
- høyere utdanning / høyere yrkesfaglig utdanning |
- inntil ett år |
- kan ikke forlenges |
|
Under 25 år, uten utdanning på videregående nivå eller høyere fra før |
- som hovedregel å fullføre videregående opplæring |
- mellom tre måneder og tre år |
- inntil ett år |
|
Under 25 år, uten utdanning på videregående nivå eller høyere |
- andre sluttmål |
- mellom tre måneder og to år |
- inntil ett år |
|
Øvrige |
- arbeid - fullføre deler av eller hele grunnskolen - fullføre deler av videregående opplæring |
- mellom tre måneder og to år |
- inntil ett år |
|
Øvrige |
- fullføre videregående opplæring |
- mellom tre måneder og tre år |
- inntil ett år |
(Merk at «grunnskole» som begrep ikke lengre eksisterer etter ny opplæringslov, som trådte i kraft 1. august 2024. Det som tidligere het grunnskole for voksne heter nå forberedende opplæring for voksne. Denne endringen er imidlertid ikke gjort i integreringsloven, og i denne veilederen brukes begrepet grunnskole når integreringsloven bruker «grunnskole».)
Et introduksjonsprogram for personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 skal minst bestå av arbeids- eller utdanningsrettede elementer og et språktilbud. For deltakere som har barn under 18 år, eller som får barn i løpet av programmet, skal programmet også inneholde kurs i foreldreveiledning. Se integreringsloven § 37 c fjerde ledd.
Det er altså færre lovpålagte krav til innholdet i programmet etter de midlertidige reglene enn etter de alminnelige reglene. Det er likevel ingenting i veien for at kommunen tilbyr et mer omfattende program til personer med kollektiv beskyttelse, så lenge dette ikke kommer i veien for at deltakeren kan oppnå sluttmålet sitt innenfor den angitte programtiden. (Prop. 107 L (2021-2022) punkt 14.9 merknad til § 37 c). Dersom kommunen ønsker og har kapasitet til det, kan den for eksempel tilby opplæring samfunnskunnskap eller livsmestringskurs, som er obligatoriske elementer etter de alminnelige bestemmelsene. Se integreringsloven § 14. Du kan lese mer om de alminnelige reglene for innhold i introduksjonsprogram etter § 14 i veilederens kapittel 6.
For personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 kan lønnet arbeid, høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning inngå i programmet, helt eller delvis.
For introduksjonsprogram med sluttmål om arbeid er det minstekrav til omfanget av arbeidsrettede elementer. Se integreringsforskriften § 43h. Dette minstekravet innebærer at arbeidsrettede elementer gjennomsnittlig minst skal utgjøre 15 timer i uken. Minstekravet inntrer fra den fjerde måneden i programmet, og kan oppfylles ved:
Et introduksjonsprogram etter de midlertidige reglene kan i visse tilfeller forlenges. Dersom programmet forlenges, gjelder det samme minstekravet om arbeidsrettede elementer for perioden med forlengelse. Du kan lese mer om forlengelse av introduksjonsprogram under punkt 6.7.
Dersom en deltaker har et introduksjonsprogram på deltid på inntil 60 prosent av fulltid, kan kommunen sette ned minstekravet til arbeidsrettede elementer til gjennomsnittlig minst 10 timer i uken. Dette minstekravet gjelder også ved forlengelse av programmet.
Høyere yrkesfaglig utdanning av ett års varighet eller mindre, forberedende kurs og språkkurs, for å oppfylle kravet til generell studiekompetanse og kompletterende utdanning, kan utgjøre hele eller deler av innholdet i et introduksjonsprogram. Se integreringsforskriften § 43e.
Digital ukrainsk videregående opplæring kan inngå som del av introduksjonsprogrammet etter integreringsloven § 37 c, men kan ikke utgjøre hele innholdet av programmet (Se brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet datert 22. august 2022). Det samme gjelder nettbasert høyere utdanning fra annet land. Vilkåret om at innholdet i introduksjonsprogrammet skal støtte deltakeres sluttmål gjelder også her.
Etter de alminnelige reglene skal språktilbudet i introduksjonsprogram være norsk etter integreringsloven kapittel 6. Språktilbudet i introduksjonsprogrammet til personer med midlertidig kollektiv beskyttelse kan derimot være norsk eller engelsk. Språktilbudet kan gis på forskjellige måter, for eksempel som språkpraksis på arbeidsplassen. Språktilbudet kan også være opplæring i norsk etter integreringsloven, med de særreglene som gjelder i de midlertidige reglene etter § 37 d. Se integreringsforskriften § 43 f. Du kan lese mer om opplæring i norsk etter de midlertidige reglene i § 37 d under punkt 8.6.
Dersom deltakerens språktilbud er noe annet enn norskopplæring etter integreringsloven med de særregler som står i § 37 d, har personen også rett til slik norskopplæring i ett år. Deltaker mister altså ikke retten til norskopplæring etter § 37 d fordi hen har fått et annet språktilbud enn slik norskopplæring i introduksjonsprogrammet.
Retten til et engelsk språktilbud vil avhenge av den enkeltes sluttmål for programmet. For eksempel vil overgang til arbeid i en bransje der arbeidsspråket er engelsk eller studier på engelsk, kunne tilsi at kommunen gir et engelsk språktilbud. Engelsk språktilbud kan gis i tillegg til, eller i stedet for, opplæring i norsk.
Det er kommunen som avgjør om engelskopplæring vil støtte deltakers sluttmål. Deltaker har altså ikke noe krav på å få opplæring i engelsk. Se integreringsloven § 15 femte ledd.
Det er ikke alltid en person som har hatt opplæring i norsk etter § 37 d som «språktilbud» har nådd norskmålet sitt når programmet avsluttes. Norskopplæring etter § 37 d er imidlertid en selvstendig rettighet for den enkelte. Personen vil derfor ha rett til å fortsette denne opplæringen i inntil i ett år, selv om programmet avsluttes før dette. Det samme gjelder dersom deltaker avbryter programmet. Du kan lese mer om opplæring i norsk etter de midlertidige reglene i § 37 d under punkt 8.6.
På samme måte som for deltakere i introduksjonsprogram etter de alminnelige reglene, vil deltakere med kollektiv beskyttelse som har barn under 18 år, eller får barn i løpet av programmet, er det obligatorisk med kurs i foreldreveiledning. Se integreringsloven § 37 c fjerde ledd. Du kan lese mer om foreldreveiledning under punkt 6.5.7. Kommunen kan gjøre unntak fra kravene i integreringsforskriften § 3 fjerde ledd om antall veiledningsmøter og veiledningssamtaler dersom kapasitetshensyn i kommunen gjør det nødvendig. Muligheten for unntak gjelder både personer som har midlertidig kollektiv beskyttelse og øvrige deltakere i introduksjonsprogrammet. Veiledning i gruppe skal likevel bestå av minst fire veiledningsmøter, mens individuell veiledning minst skal bestå av to veiledningssamtaler. Se integreringsforskriften § 3 sjette ledd.
Integreringslovens alminnelige regler om introduksjonsstønad gjelder for deltakere i introduksjonsprogram etter kapittel 6A. Se integreringsloven § 37 c sjette ledd. Personer med kollektiv beskyttelse har derfor krav på introduksjonsstønad dersom de deltar i introduksjonsprogram. Du kan lese mer om introduksjonsstønad under punkt 6.8.
For personer med kollektiv beskyttelse kan introduksjonsprogrammet foregå på deltid. Dette gjelder bare dersom kommunen ikke kan tilby program på fulltid på grunn av kapasitetsutfordringer. Se integreringsloven § 37 c fjerde ledd og integreringsforskriften § 43i. Dersom kommunen tilbyr introduksjonsprogram på deltid, skal det utbetales introduksjonsstønad som om deltaker deltar på fulltid.
Hvis deltaker har lønnet arbeid utenfor programmet samtidig som hen mottar full introduksjonsstønad, skal stønaden reduseres i samsvar med integreringsloven § 23 andre ledd. Dette betyr at det skal trekkes i stønaden tilsvarende den tid arbeidet tar. Stønaden skal reduseres krone for krone hvis dette er til gunst for deltakeren. Stønaden skal likevel minst tilsvare antall timer i introduksjonsprogrammet. Dette betyr at dersom en deltaker for eksempel har et deltidsprogram på 20 timer i uka, og samtidig arbeider 30 timer i uka, så skal introduksjonsstønaden i alle tilfeller utbetales for de 20 timene vedkommende er i introduksjonsprogram. Se integreringsforskriften § 43b.
Etter integreringsloven § 37 c syvende ledd skal kommunen utarbeide en forenklet integreringsplan. Planen skal være ferdig samtidig som det fattes vedtak om introduksjonsprogram. Den forenklede planen skal lages sammen med deltakeren på bakgrunn av gjennomført kompetansekartlegging og en vurdering av hvilke elementer deltakeren kan ha nytte av.
Integreringsplanen skal minst inneholde sluttmålet for programmet, varighet, elementene i programmet og informasjon om klagemuligheter. Dersom det er uenighet i utformingen av integreringsplanen mellom kommunen og deltakeren, avgjør kommunen innholdet.
Integreringsloven § 16 om integreringskontrakt gjelder ikke for personer med kollektiv beskyttelse.
De alminnelige reglene for permisjon og fravær gjelder for personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Du kan lese mer om fravær under punkt 6.10 for introduksjonsprogram og under punkt 7.13 for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Du kan lese mer om permisjon under punkt 9.4.
Personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 har rett, men ikke plikt, til opplæring i norsk. De har hverken rett eller plikt til opplæring i samfunnskunnskap. Se integreringsloven § 37 d. De alminnelige reglene om opplæring i norsk gjelder, med mindre de midlertidige reglene sier noe annet. Du kan lese mer om disse reglene i veilederens kapittel 7.
Målgruppen for opplæring i norsk er personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Se integreringsloven § 37 d. I tillegg må personen være mellom 18 og 67 år gammel. Se integreringsloven § 26 første ledd. Du kan lese mer om alderskravet for opplæring i norsk under punkt 7.2.4.
Retten til opplæring inntrer først ved bosetting i kommunen. Se integreringsloven § 26 andre ledd tredje punktum.
Kommunen kan tilby opplæring i norsk til andre enn de som har rett til opplæring. I praksis vil dette gjelde personer over 67 år, eller personer som har bosatt seg i kommunen uten avtale. Dette er imidlertid ikke en lovpålagt oppgave, og kommunen mottar ikke tilskudd for opplæring de gir til personer utenfor målgruppen.
Etter at en person med kollektiv beskyttelse er blitt bosatt, må kommunen avklare om den enkelte ønsker å benytte seg av retten til opplæring i norsk. Dette betyr at kommunene aktivt må informere den enkelte om mulighetene for norskopplæring. Merk at retten til opplæring i norsk for personer med kollektiv beskyttelse inntreffer først etter bosetting. Dette følger av integreringsloven § 37 d og § 26 andre ledd tredje punktum. Det betyr at disse personene ikke vil ha rett til å begynne med norskopplæring mens de er på mottak og venter på å bli bosatt. Dette skiller seg fra de alminnelige reglene, hvor retten og plikten til opplæring i norsk og samfunnskunnskap gjelder fra tidspunktet for innvilgelse av oppholdstillatelse.
Reglene i integreringsloven § 30 om kommunens ansvar for opplæring i norsk gjelder også for personer med kollektiv beskyttelse. Du kan lese mer om disse reglene under punkt 7.4. Dersom deltakeren flytter fra bosettingskommunen, vil deltakeren beholde retten til opplæring i norsk i den nye kommunen. I slike tilfeller vil norsktilskuddet følge deltakeren, slik at den nye kommunen får utbetalt norsktilskudd dersom det fattes vedtak om norskopplæring. Les mer om tilskudd.
Kommunen skal sørge for opplæringen i norsk, og den skal følge læreplanen i norsk etter integreringsloven. Du kan lese mer om opplæring i norsk etter integreringslovens læreplaner under punkt 7.6.6.
Dersom en deltaker avbryter påbegynt norskopplæring, opphører kommunenes plikt til å tilby opplæring. Se integreringsloven § 3. Du kan lese mer om avbrytelse under punkt 9.2.
På samme måte som etter det alminnelige regelverket, er det fylkeskommunen som skal sørge for opplæring i norsk til personer som er i målgruppen etter de midlertidige reglene, og som går i videregående opplæring etter opplæringsloven på fulltid. Du kan lese mer om fylkeskommunens ansvar til å gi opplæring i norsk under punkt 7.5.
Retten til opplæring i norsk varer i ett år fra oppstartstidspunktet. Bosettingskommunen oppgir oppstartsdato for opplæringen i opplæringsvedtaket. Oppstartstidspunktet regnes fra denne datoen. Det er ikke fastsatt noen frist for når en person må benytte seg av retten til norskopplæring. Det betyr at en person som fikk innvilget kollektiv beskyttelse i juni 2022, fremdeles kan ha rett til å begynne i opplæring i norsk i januar 2026.
Ellers gjelder integreringslovens alminnelige bestemmelser om varighet og omfang av opplæringen. Du kan lese mer om dette i veilederens kapittel 7. Opplæringen kan gis på dagtid, ettermiddag eller kveldstid.
Plikten til å avlegge prøver gjelder ikke for personer med kollektiv beskyttelse. Kommunen skal likevel sørge for at deltakerne får mulighet til å avlegge gratis avsluttende prøve i norsk, hvis deltakeren ønsker det. Du kan lese mer om prøver i norsk under punkt 7.11.
Kommunen skal, samtidig som de fatter vedtak om opplæring i norsk, lage en forenklet norskplan. Planen skal inneholde deltakerens norskmål, omfanget av opplæring og informasjon om klagemuligheter. Se integreringsloven § 37 d.
Personer i målgruppen til § 37 d kan få utvidet opplæring i norsk. Ordningen med utvidet norskopplæring er regulert i integreringsforskriften § 43g. Bestemmelsen skal legge til rette for at kommuner som har kapasitet kan gi opplæring i norsk utover ett år til personer i målgruppen.
Målgruppen for utvidet opplæring i norsk er personer som har deltatt i norskopplæring etter integreringsloven § 37 d, uten å nå sitt norskmål. Kommunen får tilskudd for den utvidede norskopplæringen de gir. Les mer om norsktilskudd.
Den utvidede norskopplæringen skal gis i tilknytning til opplæring gitt med hjemmel i § 37 d. Det skal derfor ikke gå lang tid mellom avslutning av opplæring etter integreringsloven § 37 d og oppstart av utvidet opplæring i norsk etter integreringsforskriften § 43g.
Det er opp til kommunens å avgjøre om utvidet norskopplæring skal gis. Dersom kommunen velger å gi utvidet opplæring, må det fattes enkeltvedtak om dette. Deltaker kan klage på kommunens vedtak.
Kommunen kan fatte vedtak om utvidet opplæring i inntil 6 måneder av gangen. Tilskudd blir utløst per vedtak om utvidet norskopplæring. Tilskuddet tilfaller kommunen som fatter vedtaket, og ikke eventuelle tilflyttingskommuner. Les mer om norsktilskudd.
For personer som har videregående nivå eller høyere fra før, kan kommunen innvilge:
Samlet total opplæring blir da 18 måneder (12 måneder + 6 måneder), med tillegg av godkjent permisjon.
For personer som ikke har utdanning på videregående nivå fra før, kan kommunen innvilge utvidet norskopplæring:
Samlet total opplæring blir da tre år (12 måneder + to år), med tillegg av godkjent permisjon. Hver utvidelse må gjøres i vedtaksform, og det er det enkelte vedtaket som utløser norsktilskuddet.
Retten til opplæring i norsk gjelder i ett år fra oppstartsdatoen, uavhengig av om opplæringen er del av et introduksjonsprogram eller ikke. Personer som har hatt norskopplæring etter § 37 d som del av programmet, vil ikke alltid ha nådd norskmålet sitt når programmet avsluttes. Disse vil ha rett til å fortsette norskopplæringen i inntil ett år eller frem til de når norskmålet sitt, selv om introduksjonsprogrammet avsluttes. Det samme gjelder dersom deltaker avbryter introduksjonsprogrammet.
For deltakere som har opplæring i norsk som del av introduksjonsprogrammet, er det ikke nødvendig å fatte et eget vedtak om opplæring i norsk. Norskopplæringen er da dekket av vedtaket om deltakelse i introduksjonsprogram. Du kan lese mer om sammenhengen mellom introduksjonsprogrammet og opplæringen i norsk under punkt 7.4.1.
Det kan gjøres unntak for kompetansekravet for lærere for opplæring i norsk etter integreringsloven § 37 d. Se integreringsforskriften § 43 c. Hvis det ikke finnes søkere som oppfyller kompetansekravene i integreringsforskriften § 67, kan andre ansettes midlertidig dersom det er nødvendig for at kommunene skal kunne gi tilbud om opplæring i norsk.
Ellers gjelder integreringsforskriften § 68 om midlertidig ansettelse og ansettelse på vilkår. Du kan lese mer om disse reglene under punkt 7.9.
Det er ikke egne regler om permisjon eller fravær for personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. De vanlige reglene for permisjon og fravær gjelder derfor for denne gruppen. Du kan lese mer om fravær i under punkt 6.10 for introduksjonsprogram og under punkt 7.13 for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Du kan lese mer om permisjon i veilederens kapittel 9.