Veileder til integreringsloven
Kapittel 2.
Integreringsloven begynte å gjelde 1. januar 2021 (lovens ikrafttredelsesdato).
Integreringsloven avløste introduksjonsloven av 2003 og viderefører de viktigste ordningene i introduksjonsloven.
På grunn av tilstrømningen av fordrevne fra Ukraina fikk integreringsloven et eget midlertidig kapittel 6A i 2022. Reglene i dette kapitlet gjelder for personer fra Ukraina som har fått innvilget kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34. Fordi Norge har tatt imot mange fordrevne fra Ukraina, og disse personene har rettigheter etter integreringsloven, er kapittel 6A et viktig kapittel å sette seg inn i når man jobber på integreringsfeltet.
Integreringsforskriften utfyller og presiserer bestemmelsene i integreringsloven. I tillegg til bestemmelsene i loven må man derfor alltid lese reglene i forskriften som handler om det samme.
Læreplan i norsk for voksne innvandrere er en forskrift til integreringsloven som gjelder for språknivå A1 til B2. Læreplanen skal brukes i opplæring for deltakere med rett og plikt eller plikt til norskopplæring etter denne loven, med mindre integreringsforskriften åpner for bruk av andre læreplaner. Forskriften angir rammene for opplæringen, hvilke temaer faget skal inneholde og mål for opplæringen.
For voksne innvandrere som er på et avansert norsknivå er det en egen forskrift om læreplan i norsk for voksne innvandrere på nivå C1.
Forskrift om læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere skal brukes i opplæring for deltakere med rett og plikt eller plikt til opplæring i samfunnskunnskap etter integreringsloven, med mindre integreringsforskriften åpner for bruk av andre læreplaner. Forskriften angir rammene for opplæringen, hvilke temaer faget skal inneholde og mål for opplæringen.
Integreringslovens formål står i § 1. Formålet er at innvandrere tidlig blir integrerte i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige. Videre skal loven bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet. I tillegg skal loven legge til rette for at asylsøkere tidlig får kjennskap til norsk språk og samfunnsliv.
Integreringsloven gjelder i hovedsak flyktninger, personer som har fått opphold på humanitært grunnlag og andre innvandrere med oppholdstillatelser som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Det er disse som lovens formål og lovens ordninger om introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap i hovedsak er rettet mot. EØS-borgere i Norge, som i all hovedsak er arbeidsinnvandrere og deres familiemedlemmer, omfattes ikke av lovens ordninger. (Prop. 89 L (2019-2020) punkt 5.1.1)
Asylsøkere som bor i mottak er omfattet av integreringsloven, selv om de ikke har en oppholdstillatelse etter utlendingsloven.
På noen punkter gjelder loven en større personkrets enn de som omfattes av lovens formål og lovens ordninger om introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Et eksempel er reguleringen av prøver i norsk og samfunnskunnskap. (Prop. 89 L (2019-2020) punkt 5.1.4)
Integreringsloven § 2 definerer asylsøker som «en person som søker beskyttelse etter utlendingslovens kapittel 4». En person regnes som asylsøker fra vedkommende har meldt seg for politiet i Norge og søkt om beskyttelse (asyl), og til Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda har behandlet søknaden og fattet et endelig vedtak (Prop. 89 L (2019-2020) punkt 5.3.4). Når en asylsøker har fått innvilget en oppholdstillatelse regnes hen ikke lenger som asylsøker, men som innvandrer.
Integreringsloven § 2 definerer innvandrer som «en person med oppholdstillatelse i Norge etter utlendingsloven».
Integreringsloven begynte å gjelde 1. januar 2021. Overgangsregler er bestemmelser som avgjør om en person skal vurderes etter den tidligere loven (introduksjonsloven) eller den nye loven (integreringsloven). Integreringslovens overgangsregler finner vi i integreringsloven § 52 og integreringsforskriften § 72 til § 74.
Hovedregelen er at integreringsloven skal gjelde for personer som har fått innvilget en oppholdstillatelse etter 1. januar 2021, se integreringsloven § 52. Med «etter 1. januar 2021» menes fra og med 1. januar 2021.
Innvandrere som fikk en oppholdstillatelse før integreringsloven trådte i kraft, skal vurderes etter introduksjonslovens bestemmelser, se integreringsforskriften § 72 annet ledd.
Det er altså tidspunktet for når oppholdstillatelsen ble innvilget som avgjør om personen skal vurderes etter integreringsloven eller introduksjonsloven. Det er kun oppholdstillatelser som gir rettigheter, plikter eller begge deler etter disse lovene, som har betydning. (Dette følger av langvarig forvaltningspraksis, se blant annet brev fra Kunnskapsdepartementet datert 28. juni 2021). Hvilke oppholdstillatelser dette gjelder kan du lese mer om i denne veilederens kapittel 6, 7 og 8.
Når kommunen vurderer om en person har fått innvilget oppholdstillatelse før eller etter 1. januar 2021, skal kommunen se bort fra oppholdstillatelser som ikke har gitt rett, plikt eller begge deler etter introduksjonsloven eller integreringsloven.
Dette betyr at integreringsloven gjelder for personer som 1. januar 2021 eller senere, har fått innvilget første oppholdstillatelse som gir rettigheter og/eller plikter til introduksjonsprogram og/eller til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til integreringsloven. Personer som har fått innvilget første oppholdstillatelse som gir rettigheter og/eller plikter før 1. januar 2021, faller følgelig inn under introduksjonsloven, jf. integreringsforskriften § 72 andre ledd. For eksempel vil en person som innvilges oppholdstillatelse etter 1. januar 2021 som gir rett og plikt til deltagelse i introduksjonsprogram, og som ikke tidligere har hatt en oppholdstillatelse som ga rettigheter og plikter etter introduksjonsloven, ha rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram etter integreringsloven, forutsatt at øvrige vilkår i integreringsloven § 8 første og annet ledd er oppfylt. (Se brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet datert 24. august 2024).
Det er vedtaksdatoen for det første vedtaket som ga rett, plikt eller begge deler som er utgangspunktet for vurderingen.
Når det gjelder barn og unge som var under 16 år da integreringsloven begynte å gjelde, har det vært spørsmål om overgangsreglene gjør at introduksjonsloven skal gjelde for dem fra de fyller 16 år. Grunnen til dette er at etter introduksjonsloven fikk personer under 16 år rettigheter og plikter fra det tidspunktet de fylte 16 år, omtalt som «å vokse seg inn i målgruppen».
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bekreftet at introduksjonsloven kun gjelder for personer som har fått innvilget en oppholdstillatelse «som gir rettigheter og/eller plikter» før integreringsloven trådte i kraft. Barn og unge som fikk innvilget oppholdstillatelse og var under 16 år da integreringsloven begynte å gjelde hadde ikke rettigheter og plikter etter introduksjonsloven på dette tidspunktet. De skal derfor ikke vurderes etter introduksjonsloven når de fyller 16 år.
Fordi denne gruppen fikk innvilget oppholdstillatelse før 1. januar 2021, vil de heller ikke ha noen rettigheter eller plikter etter integreringsloven, se integreringsloven § 52. Denne gruppen vil normalt ha rett til opplæring etter opplæringslova.
For personer som har søkt oppholdstillatelse fra utlandet er det gjort et unntak fra hovedregelen. Personer som har fått oppholdstillatelse før 1. januar 2021, men først ankommer Norge etter denne datoen, skal vurderes etter integreringsloven. Se integreringsforskriften § 72 første ledd. Dette gjelder i hovedsak overføringsflyktninger og familiegjenforente til personer som bor i Norge.
For asylsøkere, som ikke har en oppholdstillatelse, er det avgjørende når søknaden om beskyttelse ble levert, se integreringsforskriften § 72 første ledd. Asylsøkere som har søkt om beskyttelse etter 1. januar 2021 skal vurderes etter integreringsloven. Asylsøkere som har søkt om beskyttelse før 1. januar 2021 skal vurderes etter introduksjonsloven.
Integreringsloven har tre ulike kvalifiserings- og opplæringsordninger for innvandrere og asylsøkere.
Asylsøkere som bor i mottak over 18 år, har som hovedregel plikt til å delta i et bestemt antall timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det er kommunen der asylmottaket ligger (vertskommunen) som skal sørge for tilbud om opplæring til denne målgruppen, og sikre at den enkelte asylsøker er kjent med tilbudet.
Du kan lese mer om opplæring i mottak i veilederens kapittel kapittel 4. I kapittel 13 finner du en tabell med oversikt over hvem som er i målgruppen for opplæring i mottak.
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er en ordning som skal gi innvandrere gode norskkunnskaper og kunnskap om norsk samfunnsliv. Det er kommunen som har ansvar for å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer i målgruppen. Du kan lese mer om hvem som er i målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap i veilederens punkt 7.2.
Alle som er i målgruppen for introduksjonsprogram, er også i målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Disse personene skal ha norsk og samfunnskunnskap som en del av introduksjonsprogrammet sitt, men de har altså også en selvstendig rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap uavhengig av om de går i introduksjonsprogram. I tillegg er det personer som ikke er i målgruppen for introduksjonsprogram, men som er i målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det er derfor flere innvandrere som er i målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap enn som er i målgruppen for introduksjonsprogram.
De fleste i målgruppen vil ha både rett og plikt til opplæring. Rett til opplæring innebærer at den enkelte har krav på opplæring, og at den er gratis. Å ha plikt til opplæring innebærer at vedkommende har plikt til å gjennomføre opplæringen. De som kun har plikt til å delta i opplæring må betale for opplæringen selv. Det er type oppholdstillatelse som avgjør om deltakeren har plikt eller rett og plikt til opplæringen (Prop. 89 L (2019-2020) kapittel 10).
Du kan lese mer om ordningen med opplæring i norsk og samfunnskunnskap i veilederens kapittel 7. I kapittel 13 finner du en tabell med oversikt over hvem som er i målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Introduksjonsprogrammet er et individuelt tilpasset kvalifiseringsprogram i hovedsak for flyktninger og deres familiemedlemmer. Det er kommunen som har ansvar for å tilby introduksjonsprogram til personer som er i målgruppen for introduksjonsprogram. Du kan lese mer om hvem som er i målgruppen for introduksjonsprogram under punkt 6.2. Personer som er i målgruppen for introduksjonsprogram har både rett og plikt til å delta i program. Deltakere i introduksjonsprogram har rett på introduksjonsstønad så lenge de går i program.
Du kan lese mer om introduksjonsprogram i veilederens kapittel 6. I kapittel 13 finner du en tabell med oversikt over hvem som er i målgruppen for introduksjonsprogram.