Vi pusser opp imdi.no for å gi deg en enda bedre brukeropplevelse. Det betyr at det kan være noen problemer i starten.
Er det noe du savner, eller ikke får til? Send en e-post til nettredaksjonen@imdi.no.

 

Veileder til integreringsloven

Kapittel 12.

12. Om personopplysninger

12.1 Generelt om behandling av personopplysninger

Kommunen har en plikt til å registrere personopplysninger om personer i kommunen som omfattes av integreringsloven i aktuelle personregistre, herunder Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Fordi kommunen er behandlingsansvarlig for en rekke personopplysninger i tilknytning til integreringsloven, er det viktig at kommunen har tilstrekkelig kompetanse om hvilke regler som gjelder. I tillegg til regler om personopplysninger gitt etter integreringsloven, plikter også kommunen å behandle personopplysninger i tråd med øvrig regelverk. Du kan lese mer om personvernreglene på Datatilsynet.no.

Personopplysninger er opplysninger gjelder en person og som kan knyttes til denne personen. Det er gitt egne regler for hvordan denne type opplysninger skal behandles. 

Du må ha et såkalt rettsgrunnlag for at behandling av personopplysninger skal være tillatt. Behandling av personopplysninger omfatter mange ulike aktiviteter, for eksempel innsamling, registrering, lagring, sletting og utlevering av informasjon. Det viktigste grunnlaget for å behandle personopplysninger i offentlig forvaltning er hjemmel i lov. 

GDPR er en EU-forordning som gir en rekke regler for behandling av personopplysninger og gjelder som norsk rett. På norsk heter denne forordningen personvernforordningen (PVF). I denne veilederen vil forkortelsen GDPR bli brukt. Videre er det gitt viktige regler i personopplysningsloven. 

Et viktig grunnprinsipp i personvernreglene er at du kun skal behandle opplysninger om en privatperson som er nødvendig. Integreringsloven og integreringsforskriften har en rekke regler om behandling av opplysninger for de personene som er omfattet av lovens ulike ordninger. Disse reglene skal sikre at nødvendig behandling av personopplysninger er lovlig. Formålet med denne behandlingen er blant annet å dokumentere den enkeltes deltakelse i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap og informasjon for å kunne evaluere effekten av loven. 

12.2 Behandling av personopplysninger

Integreringslovens hovedregel om behandling av personopplysninger står i integreringsloven § 41. Den gir rettslig grunnlag for nødvendig behandling av opplysninger til utvalgte formål på integreringsfeltet. Regelen gjelder både behandling av personopplysninger etter integreringsloven og behandling av personopplysninger ved andre integreringstiltak. Behandlingen av opplysninger må være nødvendig og må være knyttet til formålene som er listet opp i § 41 første ledd bokstav a til e. Du kan bare behandle personopplysninger til formål som står på denne listen (Ot. Prp. 45 L (2017-2018) merknad til introduksjonsloven § 25). Det betyr at kommunen ikke har lov til å behandle personopplysninger til oppgaver som ikke er nevnt nedenfor. Til forsknings- og analyseformål gjelder integreringsforskriften § 62

Oppgavene i § 41 må være i forbindelse med:

  1. Tiltak for å gi asylsøkere kjennskap til norsk språk og samfunnsliv
  2. Tiltak for å gi innvandrere kunnskap og ferdigheter for å kunne delta i det norske samfunnslivet
  3. Gjennomføring av prøver for dokumentasjon av norskkunnskaper og samfunnskunnskap 
  4. Bosetting av innvandrere 
  5. Utbetaling av tilskudd til kommuner for tiltak som nevnt i bokstav a, b og d

Eksempler på tiltak omfattet av (a) kan være opplæring i norsk og samfunnskunnskap i mottak.

Tiltak etter (b) kan være introduksjonsprogrammet, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, arbeidstrening, språkpraksis og andre lignende tiltak. 

Regelen i (c) har et bredere virkeområde enn de andre formålene. Regelen i (c) gjelder ikke bare asylsøkere og innvandrere, men blant annet også norske statsborgere, hvis de har behov for å dokumentere kunnskaper i norsk og samfunnskunnskap. Bakgrunnen for regelen er at dokumentasjon av norskkunnskaper er ett av vilkårene for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven og norsk statsborgerskap etter statsborgerloven. Opptak til høyere utdanning i Norge krever også dokumentasjon av norskkunnskaper. Privatister avlegger de samme prøvene som personer som omfattes av integreringsloven. Dette kan for eksempel være norske statsborgere med opplæring på nivået under videregående opplæring fra utlandet og EU/EØS-borgere (Prop. 89 L (2019-2020) integreringsloven s. 185). Regelen i (c) omfatter også statsborgerprøven, en prøve som dokumenterer kunnskap om det norske samfunnet. 

Bestemmelsen i (d) gjelder hele bosettingsprosessen. Dette innebærer blant annet innhenting av bosettingsrelevant informasjon for overføringsflyktninger, deling av bosettingsrelevant informasjon i forbindelse med at IMDi forespør en kommune om bosetting av konkrete personer og kommunenes behov for informasjon for å kunne tilrettelegging botilbud og lignende i forbindelse med bosetting.  

Når det gjelder (e), er adgangen til å behandle personopplysninger knyttet til den enhver tid gjeldende tilskuddordning. Tilskuddsordningen til kommunene er regulert i egne rundskriv. 

12.3 Personer som har fått norsk statsborgerskap

Etter § 41 andre ledd kan et offentlig organ behandle personopplysninger til personer som har fått norsk statsborgerskap. Personen må først ha hatt en oppholdstillatelse etter utlendingsloven. Bakgrunnen for regelen er at personen skal ha rett til å fullføre påbegynt introduksjonsprogram hvis hen får statsborgerskap. Det kan også være behov for å prøve ut nye tiltak som også kan omfatte personer med norsk statsborgerskap. Behandlingen etter denne regelen må være knyttet til formålene i (a)-(e). Denne adgangen kan være særlig relevant for formålene i (a), (b) og (d).

12.4 Samarbeid med andre tjenester

§ 41 gir også offentlige organer hjemmel til å behandle personopplysninger når det er nødvendig for å samarbeide med andre tjenester etter § 50. Den omfatter også behandling av særlige kategorier personopplysninger etter GDPR artikkel 9 og opplysninger om straffedommer og lovovertredelser i GDPR artikkel 10. Denne adgangen må sees i sammenheng med innføring av samarbeidsplikt i integreringsloven (Prop. 100 L (2020-2021) Endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator) pkt. 4.2). 

Samarbeidsplikten skal bidra til at deltakere i introduksjonsprogrammet får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Med denne hjemmelen kan opplysninger utveksles fra en tjeneste til en annen. Den enkelte tjeneste har behandlingsansvaret. 

12.5 Hvem som regnes som offentlig organ

Private aktører som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune regnes også som et offentlig organ. Disse har også adgang til å behandle personopplysninger for de nevnte formålene i (a)-(e).

12.6 Hvilke personopplysninger kan behandles

12.6.1 Generelle opplysninger

I integreringsforskriften § 46 er det listet opp personopplysninger om asylsøkere og nyankomne innvandrere. Disse opplysningene regnes som nødvendige for alle formålene nevnt i integreringsloven § 41. Dette gjelder blant annet: 

  • Navn
  • Kjønn
  • Fødselsnummer
  • DUF-nummer
  • Kontaktinformasjon
  • Sivilstatus
  • Om personen er enslig mindreårig
  • Boform 

Disse personopplysningene kan innhentes fra den enkelte person, utlendingsmyndighetenes registre eller Folkeregisteret. Opplysningene kan i registrene knyttes til fødselsnummer eller annet identifikasjonsnummer. 
Offentlige organer som behandler personopplysninger etter integreringsforskriften, skal sørge for tilstrekkelig personopplysningssikkerhet etter GDPR art. 32. Dette står også i integreringsforskriften § 45. Tilgangsstyring er da et sentralt tiltak, for eksempel at kun ansatte med tjenstlig behov gis tilgang til personopplysninger.

12.6.2 Personer som får kompetansekartlegging og karriereveiledning

Integreringsforskriften § 47 regulerer hvilke opplysninger som kan behandles om en person som har gjennomført kompetansekartlegging og karriereveiledning.

§ 47. Opplysninger om personer som gjennomfører kompetansekartlegging og karriereveiledning

12.6.3 Beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende program i mottak

Integreringsforskriften § 48 regulerer hvilke opplysninger som kan behandles om en person som deltar i integreringsfremmende program i mottak.

§ 48. Opplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende program

12.6.4 Beboer i mottak som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i mottak

Integreringsforskriften § 49 regulerer hvilke opplysninger som kan behandles om en person som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i mottak.

§ 49. Opplysninger om beboer i mottak som deltar i opplæring

Opplysninger om stans av opplæringen kan være viktig informasjon (Høringsnotat - forslag til integreringsforskriften 26. Juni 2020, s. 53).  Når en person avviser deltagelse i opplæring, har kommunen oppfylt sin plikt, men har ikke lenger ansvar for opplæringen (se integreringsloven § 3).

12.6.5 Beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende tiltak i mottak

Integreringsforskriften § 50 regulerer hvilke opplysninger som kan behandles om en person som deltar i integreringsfremmende tiltak i mottak etter integreringsloven § 7.

§ 50. Opplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende tiltak

12.6.6 Personer som bosettes

Integreringsforskriften § 51 regulerer hvilke opplysninger som kan behandles om en person som bosettes.

§ 51. Opplysninger om personer som bosettes

For enkelte særlige kategorier av personopplysninger er reglene for behandling spesielt strenge. Dette gjelder personopplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, filosofisk overbevisning eller fagforeningsmedlemskap, samt behandling av genetiske opplysninger og biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere en fysisk person, helseopplysninger eller opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering. Se GDPR artikkel 9.

Enkelte særlige kategorier personopplysninger kan behandles etter integreringsloven. For etnisitet gjøres vurderingen i stor grad basert på landbakgrunn, der det brukes kjent informasjon om blant annet etnisk gruppe i landene (Høringsnotat juli 2017 - endringer i introduksjonsloven og tilhørende forskrifter. Kommentarer til forskrift om behandling av personopplysninger etter introduksjonsloven, s. 52-53. Videreført til dagens integreringsforskrift.). Opplysninger om etnisitet er nødvendige ved bosetting der personen på grunn av slike forhold, kan settes i en situasjon der det er fare for liv og helse. Dette er særlig aktuelt ved bosetting av enslige unge menn som kommer fra land der det bor mange etniske grupper. I hjemlandet kan det være store konflikter mellom ulike etniske grupper, som kan følge med personene videre. Slike konflikter kan føre til at det potensielt blir farlig om noen bosettes i samme bofellesskap. I ekstreme tilfeller kan det utgjøre fare for liv og helse om slike personer bosettes i samme kommune, fordi de vil delta i samme introduksjonsprogram og opplæring.

Det kan også være fare for liv og helse dersom en konvertitt bosettes sammen med andre fra samme land og/eller religion som er særlig negative til konvertitter. Det samme gjelder ved bosetting av homofile sammen med andre som, for eksempel på grunn av religion, ikke godtar homofili.

Helseopplysninger behandles hovedsakelig ved bosetting av personer med alvorlige funksjonsnedsettelser eller atferdsvansker, og i vurderingen av tilskudd til kommunen. Opplysningene innhentes fra helsepersonell, etter samtykke fra personen opplysningene gjelder. Helseopplysninger kan også være nødvendig ved bosetting av personer med andre helseutfordringer som krever tilrettelegging av bolig. Hensynet til et effektivt og forsvarlig bosettingsarbeid tilsier at slike forhold tas i betraktning når en person bosettes. Kommunen får dermed anledning til å tilrettelegge bolig og lokasjon for å unngå konflikter senere. Dette gagner også den enkelte, som får en bedre tilpasset hverdag på et fortsatt sårbart stadium av livet.

12.6.7 Personer som deltar i introduksjonsprogram

Integreringsforskriften § 52 regulerer hvilke opplysninger som kan behandles om en person som deltar i introduksjonsprogram.

§ 52. Opplysninger om personer som deltar i introduksjonsprogram

12.6.8 Personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Integreringsforskriften § 53 regulerer hvilke opplysninger som kan behandles om en person som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

§ 53. Opplysninger om personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap

12.6.9 Prøveavvikling

Integreringsforskriften § 54 regulerer hvilke opplysninger som kan behandles ved prøveavvikling.

§ 54. Opplysninger om prøveavvikling

Et lydopptak som prøvebesvarelse kan inneholde biometrisk data. Slike data regnes som sensitive personopplysninger etter GDPR art. 9. Derfor finnes det en egen hjemmel for å behandle slike opplysninger i integreringsforskriften. Kommunen og andre som behandler opplysninger om lydopptak, må vurdere nøye hvor lenge det er nødvendig å lagre opptaket. (Høringsnotat - forslag til integreringsforskriften 26. Juni 2020, s. 55)

12.6.10 Tilskudd

Integreringsforskriften § 55 regulerer hvilke opplysninger som kan behandles i tilknytning til utbetaling av tilskudd.

§ 55. Opplysninger om tilskudd

12.7 Lagring og sletting av personopplysninger

Forskriftens regler om lagring og sletting er et utslag av prinsippet om lagringsbegrensning i GDPR art. 5 nr. 1e. Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålene i integreringsloven § 41. Regelen i integreringsforskriften § 60 stiller krav til ulik lagringstid avhengig av hvilken type personopplysninger det er snakk om. 

12.7.1 Lagringstid på inntil 5 år 

Lagringstid på inntil 5 år gjelder for følgende opplysninger:

  • Personopplysninger om beboer i mottak som deltar i opplæring i norsk og i norsk kultur og norske verdier, og om tilhørende tilskudd (beregnes fra tidspunktet opplæringen begynte)
  • Personopplysninger om beboer i mottak som er i målgruppen for kvalifiserende tiltak som opplæring i norsk og i norsk kultur og norske verdier, men ikke deltar i tiltakene (beregnes fra tidspunktet personen kom inn i målgruppen).
  • Personopplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende program (beregnes fra tidspunktet beboeren flyttet inn på mottaket). 
  • Kompetanseopplysninger om asylsøkere som får endelig avslag på sin søknad om beskyttelse.

12.7.2 Lagringstid på inntil 15 år 

Lagringstid på inntil 15 år gjelder for følgende opplysninger:

  • Bosettings- og tilskuddsrelevante personopplysninger (beregnes fra bosettingstidspunktet). 
  • Personopplysninger om innvandrer som gjennomfører kvalifiserende tiltak (beregnes fra tidspunkt for påbegynt kvalifiseringstiltak). 
  • Personopplysninger om innvandrer som er i målgruppen for ordningene etter introduksjonsloven, men ikke deltar (beregnes fra det tidspunktet personen kom inn i målgruppen). 
  • Opplysninger om kompetanse (beregnes fra tidspunkt kartleggingen av personen startet). Opplysningene kan lagres lenger dersom det er nødvendig for personens videre kvalifisering. 

Personopplysninger om personer som avlegger prøver kan lagres i inntil 20 år beregnet fra tidspunktet for avlagte prøver. 
Personopplysningene skal slettes senest når lagringstiden etter § 60 har utløpt. Dette følger av integreringsforskriften § 61. Lagringstid på inntil 5-20 år er altså maksimumsgrenser. Det betyr at hvis det ikke lenger er behov for opplysningene på et tidligere tidspunkt, skal opplysningene slettes da. 

Før sletting skal opplysninger som er nødvendige for utlendingsmyndighetenes oppgaver overføres til deres registre. Dette må ses i sammenheng med IMDi og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse sin plikt til å utlevere opplysninger til utlendingsmyndighetene etter integreringsforskriften §§ 56 og 57.

12.8 Viderebehandling av personopplysninger og reservasjonsadgang

Hovedregelen etter personvernforordningen er at nye behandlingsformål skal være forenlige med det opprinnelige formålet. Dette er som følge av prinsippet om formålsbegrensning. Det finnes et unntak i GDPR art. 5 nr. 1b. Regelen åpner for viderebehandling av opplysninger for arkivformål, forskningsformål og statistiske formål, så lenge behandlingen oppfyller kravene til nødvendige garantier i GDPR art. 89 nr. 1. 

Integreringsforskriften § 62 gir også adgang til viderebehandling av personopplysninger til forskning og analyse på integreringsfeltet. En slik viderebehandling skal regnes som forenlig med formålene i integreringsloven § 41 første ledd. 

Bakgrunnen for regelen er at det kan være behov for å bruke personopplysninger som er innhentet for formålene etter integreringsloven til andre formål (Prop. 45 L (2017-2018) s. 30). Forskriften åpner for at gjenbruk av opplysninger kan skje til forskning og analyse. Slike formål vil ofte være uforenlige med de opprinnelige formålene som for eksempel bosetting og kvalifisering av innvandrere. Derfor er det et eget unntak som sier at viderebehandlingen av opplysninger til forskning og analyse likevel er forenlig med formålene i integreringsloven § 41

Regelen gir også adgang til sammenstilling av personopplysninger for forskning og analyse. Opplysninger kan for eksempel kobles med andre relevante data. 

Videre gir integreringsforskriften § 62 enkeltpersoner adgang til å reservere seg mot bruk av direkte identifiserbare personopplysninger til forskningsformål. Dette gjelder for eksempel navn, fødselsnummer, DUF-nummer eller andre personentydige kjennetegn.

Reservasjonsadgangen gjelder ikke indirekte identifiserbare personopplysninger eller pseudonymiserte personopplysninger. Bakgrunnen for at disse er unntatt fra reservasjonsadgangen er den viktige rollen statistikk og forskning spiller i videreutviklingen av ordningene etter integreringsloven. Det er for eksempel behov for statistikk som kan detaljeres ned til alder og nasjonalitet til deltakere i introduksjonsprogrammet. Dersom ulike grupper enten jevnt over, eller ved noen utvalgte steder, oppnår dårligere resultater enn andre, er det enklere å utvikle særskilte tiltak for disse. Departementet har lagt opp til at de som ønsker å reservere seg mot bruk av personopplysninger til forskningsformål kontakter kommunen, som deretter registrerer reservasjonen i IMDis systemer. Kommunene må veilede deltakerne om reservasjonsadgangen, slik at deltakere som ønsker det kan reservere seg.

12.9 Innhenting og utveksling av personopplysninger

Personopplysninger nevnt i integreringsloven § 41 første ledd kan innhentes fra utlendingsmyndighetene (i hovedsak Utlendingsdirektoratet/Utlendingsnemnda) og folkeregistermyndigheten. Dette gjelder selv om nevnte myndigheter i utgangspunktet har en lovbestemt taushetsplikt. 

Det samme gjelder innhenting av personopplysninger fra den kommunale barnevernstjenesten og krisesentre. Innhentingen av opplysninger kan skje når hensynet til barnets beste gjør det nødvendig. For eksempel ved voldstilfeller i familien. Bakgrunnen for bestemmelsen er særlig bosettingsprosessen, og situasjoner der medlemmer av en familie ikke bør bosettes i samme kommune (Prop. 89 L (2019-2020) Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven 11.4.4).  

Videre gir integreringsloven § 42 unntak fra lovbestemt taushetsplikt for offentlige organer som utveksler personopplysninger for å kunne utføre oppgaver nevnt i § 41 første ledd. Utvekslingsadgangen gjelder når personopplysningene er innsamlet for formålene i første ledd, eller er innsamlet for formål som er forenlige med formålene i første ledd. Hvis det er tilstrekkelig for formålet, skal personopplysninger gis i statistisk form, eller ved å fjerne individualiserende kjennetegn på annen måte. Dette er som følge av minimalitetsprinsippet i GDPR og bidrar til mindre belastning på den enkeltes personvern. Dette unntaket gjelder ikke taushetsplikt etter helsepersonelloven. 

Private regnes også som offentlige organer hvis de utfører oppgaver for formålene nevnt i § 41 første ledd for stat, fylkeskommune eller kommune. 

Ellers gir § 42 departementet adgang til å gi forskrift om innhenting og utveksling av personopplysninger, blant annet utlevering av opplysninger til utlendingsmyndighetene. Slike regler står i integreringsforskriften §§ 44, 56, 57 og 59.

Integreringsforskriften § 44 gir IMDi og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse hjemmel til å innhente nødvendige personopplysninger til for eksempel Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) fra ulike aktører (Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Folkeregisteret, Bufetat mfl.). I saker der hensynet til barnets beste gjør det nødvendig, kan IMDi innhente opplysninger fra den kommunale barnevernstjenesten og krisesentre uten hinder av disse organers taushetsplikt.

Omtale av integreringsforskriften §§ 5657 og 59 står nedenfor.

12.10 Personregister og plikt til å registrere personopplysninger

Regelen i integreringsloven § 43 gir først og fremst hjemmel for å opprette nasjonale personregistre for formålene nevnt i § 41 første ledd. NIR er et eksempel på et slikt nasjonalt personregister. Utlevering av opplysninger til offentlige organer kan skje gjennom tilgang i registrene. Med «tilgang til» menes både mulighet til å se og registrere opplysninger (Prop.73 L (2022-2023) merknad til § 43). Det er organets oppgaver og behov som avgjør hvilken type tilgang det skal ha til registeret. For eksempel at kommuner har egen brukerinnlogging til registrene.

Private regnes også som offentlige organer hvis de utfører oppgaver for formålene nevnt i § 41 første ledd for stat, fylkeskommune eller kommune.

For det andre har kommunen en plikt til å registrere personopplysninger om personer i kommunen som omfattes av loven i personregister. Det samme gjelder fylkeskommunen. Denne plikten er presisert i integreringsforskriften §§ 58 og 59. Se omtale av aktørenes ansvar nedenfor.

Ellers gir § 43 departementet adgang til å gi forskrift om personregistre og om kommunens/fylkeskommunens plikt til å registrere personopplysninger.

 

12.11 Pålegg om å utlevere personopplysninger

Regelen i integreringsloven § 44 er en sikkerhetsventil (Prop. 45 L 2017-2018 endringer i introduksjonsloven, punkt 8.9.3). De fleste personopplysninger som er aktuelle overføres allerede automatisk med hjemmel i lovens § 41. Hvis personopplysningene ikke allerede er utlevert eller hvis det er behov for flere opplysninger i den enkelte sak, kan det være aktuelt å bruke § 44

Påleggsadgangen etter § 44 gjelder når det er nødvendig i den enkelte sak. Nødvendighetskriteriet skal tolkes likt som etter § 41. Et organ som har oppgaver etter loven, kan pålegge IMDi, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Arbeids- og velferdsetaten, Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, folkeregistermyndigheten, kommunene og fylkeskommunene å utlevere personopplysninger om asylsøkere og innvandrere. Adgangen gjelder når det er nødvendig for å utføre et offentlig organs oppgaver etter loven, og uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Dette unntaket gjelder ikke taushetsplikt etter helsepersonelloven. 

Ellers gir § 44 departementet adgang til å gi forskrift om adgangen til å pålegge utlevering av personopplysninger. For eksempel om hvilke personopplysninger som kan pålegges utlevert. 

12.12 Aktørenes ansvar

I integreringsforskriften er behandlingsansvaret til IMDi, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, kommuner og fylkeskommuner nærmere omtalt i §§ 56-59.
Behandlingsansvar innebærer blant annet et overordnet ansvar for informasjonssikkerhet, lagring, utlevering og innsyn.

Mange aktører er involvert i behandling av personopplysninger etter integreringsloven. Det er lagt opp til at flere typer brukere skal ha tilgang til registrene og kunne registrere opplysninger inn.

12.13 IMDis ansvar

IMDi er behandlingsansvarlig for registre og saksbehandlingsverktøy om kompetanse, kvalifisering, bosetting og tilskudd som opprettes etter integreringsloven § 43, se integreringsforskriften § 56. Direktoratet skal sørge for at personopplysninger slettes når lagringstiden etter § 60 er ute.

Direktoratet skal utlevere opplysninger til utlendingsmyndighetene. Det gjelder opplysninger om: 

  • Antall timer den enkelte asylsøker har gjennomført av opplæring per uke i norsk og i samfunnskunnskap 
  • Opplysninger om personer som har deltatt i introduksjonsprogram
    • Om personen har rett og plikt til deltagelse, og 
    • Når introduksjonsprogrammet startet og stoppet
  • Opplysninger om personer som omfattes av målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap.  

IMDi skal også avtale med kommunene og fylkeskommunene om informasjonsutveksling for at disse skal kunne oppfylle sitt ansvar etter integreringsforskriften §§ 58 og 59

12.14 Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse sitt ansvar

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse sitt ansvar for behandling av personopplysninger er regulert i integreringsforskriften § 57. Direktoratet er behandlingsansvarlig for registre og saksbehandlingsverktøy om prøver i norsk og samfunnskunnskap, samt statsborgerprøven. Dette gjelder registre opprettet etter integreringsloven § 43. Direktoratet skal sørge for at personopplysninger slettes når lagringstiden etter integreringsforskriften § 60 er ute. 

Direktoratet skal utlevere følgende opplysninger til utlendingsmyndighetene om personer som avlegger prøver i norsk og samfunnskunnskap (integreringsloven) og statsborgerprøven (utlendingsloven eller statsborgerloven).

  • Tidspunktet for når prøvene ble avlagt
  • Resultatet på prøve eller delprøve i norsk
  • Resultatet på prøve i samfunnskunnskap og på hvilket språk prøven i samfunnskunnskap ble avlagt
  • Resultatet på statsborgerprøven

Direktoratet skal avtale med kommunene og fylkeskommunene om informasjonsutveksling for at disse skal kunne oppfylle sitt ansvar etter integreringsforskriften §§ 58 og 59

12.15 Kommunenes ansvar

Kommunenes ansvar for behandling av personopplysninger er regulert i integreringsforskriften § 58. Kommunen er behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger etter integreringsloven §§ 41-44 og integreringsforskriften, som ikke skjer i registre etter integreringsloven § 43 første ledd.

Kommunen har en plikt til å registrere personopplysninger om personer i kommunen som omfattes av integreringsloven i aktuelle personregistre. Integreringsforskriften § 58 bygger videre på dette og sier at kommunen skal registrere personopplysninger nevnt i integreringsforskriften §§ 46-55 i registrene til IMDi og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.Kommunen skal registrere opplysningene innen to måneder etter at de foreligger.

IMDi forvalter Nasjonalt introduksjonsregister (NIR), og kommuner har plikt til å registrere vedtak og deltakelse som er omfattet av enten integreringsloven eller introduksjonsloven i dette registeret. Les mer om hva kommunen skal registrere i NIR

Opplysningene som kommunen registrerer i NIR brukes blant annet til utbetaling av tilskudd, rapportering, statistikk, forskning, analyse og politikkutvikling. Les mer om hva opplysningene i NIR brukes til.

IMDi har utarbeidet egne brukerveiledninger for NIR.

12.16 Fylkeskommunenes ansvar

Fylkeskommunenes ansvar for behandling av personopplysninger er regulert i integreringsforskriften § 59. Fylkeskommunen er behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger etter integreringsloven §§ 41-44 og integreringsforskriften, som ikke skjer i registre etter integreringsloven § 43 første ledd. 

Som følge av fylkeskommunens plikt til å registrere personopplysninger etter integreringsloven, sier integreringsforskriften § 59 at fylkeskommunen skal registrere personopplysninger nevnt i integreringsforskriften § 47 andre ledd i registrene til IMDi. Fylkeskommunen skal registrere opplysningene innen to måneder etter at de foreligger. 

Fylkeskommunen skal utlevere opplysninger til kommunen om gjennomført karriereveiledning til kommunen, se integreringsforskriften § 47 andre ledd. Når fylkeskommunen sørger for opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven § 30 andre ledd, skal fylkeskommunen også utlevere opplysninger om deltakernes fravær til kommunen. 

12.17 Verifikasjon av prøveresultater

Behandlingsansvarlig for registre opprettet etter integreringsloven § 43, kan gi Samordna opptak og høyere utdanningsinstitusjoner tilgang til registrene når det er nødvendig for å verifisere opplysninger den enkelte har oppgitt. 

Behandlingsansvarlig for registre opprettet etter integreringsloven § 43, kan dele en persons fødselsnummer/D-nummer og informasjon om at en person har prøveresultat i slike registre. Dette kan skje automatisk med nasjonal portal for deling av vitnemål og dokumentasjon av kompetansen (universitets- og høyskoleloven § 15-1). Opplysninger om en persons prøveresultater kan kun deles når dette bestemmes av den enkelte selv.

12.18 Bruk av automatiserte avgjørelser

Hovedregelen etter GDPR art. 22 er at personvernforordningen forbyr automatiserte individuelle avgjørelser som både er helautomatiske og har rettsvirkning for den registrerte. Unntak fra dette er for eksempel om avgjørelsen er tillatt etter nasjonal rett. Et slikt unntak står i integreringsforskriften § 64.

Denne regelen gir adgang til å helautomatisere avgjørelser om prøveresultater i norsk og samfunnskunnskap som har kun har ett riktig svar. Prøveresultatene har stor betydning for den enkelte ved at de er bestemmende for retten til permanent oppholdstillatelse og norsk statsborgerskap. For mange personer er prøveresultater i norsk også avgjørende for muligheten til opptak i høyere utdanning.

Videre er det et krav om at systemet som behandler prøvene, må ha tilfredsstillende kvalitetssikring for å sikre korrekt resultat av behandlingen. Det er i realiteten utviklingen og kvalitetssikringen av systemet som behandler prøvene som er avgjørende for at sakene blir behandlet korrekt. Det er derfor viktig at utviklingen av systemet er godt nok kvalitetssikret, slik at det er liten risiko for feil i avgjørelsen (Høringsnotat - forslag til integreringsforskriften 26. juni 2020 s. 56).  

Adgangen til å klage på resultatet av den automatiserte behandlingen står i integreringsforskriften § 42. Med formelle feil menes også tekniske problemer med gjennomføring av prøven, og feil i programmet som gjennomfører sensuren av prøven.